Annette Peacock

Jeg hadde i min drømmende Radka Toneff-fase nesten glemt denne uslepne diamanten av en stemme. På en iskald høstdag som denne kan jeg ikke annet enn å elske Annette Peacock. Den kjørlige stemmen i de varme melodiene gir meg frysninger langt ned i ullsokkene og kan gi selv den tøffeste et hardt tilfelle av melankolianfall. Gjennom 60 og 70-tallet jobbet Peacock som låtskriver og musiker med blandt annet Paul Bley. Peacock brukte en av verdens første synthesizere, som ble overlevert henne personlig av Robert Moog. Ikke dårlig. Desverre er det ganske umulig å få tak i hennes tidligste utgivelser, men albumet fra 2000, An Acrobat's Heart, er faktisk å finne på Spotify. Nå har Peacock vært innom mange sjangre, og kan definitivt ses på som eksperiementell både når det gjelder rock og jazz. Dette siste albumet er en samling låter stort sett av den sistnevnte sjangeren. Som Norges egen Radka Toneff besitter hun denne mystiske evnen til å formidle rarhet med ømhet som er lett å falle for.
Søk henne opp på Spotify (selv om denne musikken ikke egner seg til avbrekk av Arctic Monkeys-reklamer) eller Youtube. Helt klart en dame med en stor stemme som aldri ble hørt av det store flertall.