Dagens dose: Beretninger fra ipoden

Jeg har endelig funnet igjen ipoden min etter et lengre fravær av musikk på t-banen. Nå er den tilbake, noe som resulterer i enda mer musikalsk input i det daglige. I dag har jeg nemlig hørt på dette (forøvrig sier dette litt om hvor mye tid jeg bruker på kollektivtrafikk):

Stereolab - Space Age Bachelor Pad Music
Jeg er så glad jeg så Stereolab i fjor sommer på Slottsfjell. Han feite trommisen glemmer jeg aldri. Det var en trollbindende konsert, om man kan bruke det ordet.

Hiawata! - Blacks on Blondes (EP)
Hiawata skal spille på U1 neste uke. Da bør du komme. Om du liker indiepop og denslags.

Teenage Fanclub - Bandwagonesque
Jeg kommer ikke over den fabelaktige gitaren som er i Teenage Fanclub sine sanger. Du merker liksom ikke at den er der først, før du oppdager et utrolig fengende riff også er du hekta og det blir aldri kjedelig selv om det er uforanderlig og går som en klokke gjennom hele låta. Sånn er Teenage Fanclub. Jeg er fan!

The Lucksmiths - Where Were We?
The Lucksmiths fikk et oppsving for meg da jeg så dem på Revolver for en stund siden og jeg kjøpte denne plata. Sitat fra første låt på plata: "and your loyalties are divided between digital and vinyl". Snakk om høy gjenkjenningsfaktor. Og spor 6, "T-shirt Weather", er også nydelig. Desverre er det ikke t-skjortevær akkurat nå.

Neil Young - Everybody Knows This Is Nowhere
Nå har jeg sett Mr. Neil to ganger (Roskilde og Spektrum), og jeg elsker fyren. Jeg elsker ikke at han drar ut enkelte av de elektriske låtene i det vide og det evinnelige på konserter. Til det har man drukket for mye øl og tatt på seg for dårlige sko. Derimot er instrumentalbrekket på "Down By The River" noe av det deiligste av instrumenttalbrekk noensinne, og jeg rekker ikke å kjede meg et sekund. Og det uten at Neil Young er noen show-off gitarvirtuos a la Santana. Det bare funker så utrolig bra. Jeg leste nettopp en meget lang artikkel om Neil Young i Uncut, hvor diverse folk som har jobbet med han uttaler seg om the man himself. Ingenting er som litt solid bakgrunnsinformasjon. Visste du foreksempel at Neil Young var en skikkelig øve-fanatiker og som visste akkurat hvordan han ville ha det til en hver tid? Han hadde kun èn plan og det var å lykkes. Og gjorde han det? Yes.

The Who - My Generation
Dette er en sånn plate som det er umulig å ikke smile når du hører på. Jeg satt på 17-trikken gjennom byen i dag og trampet med foten og tappet på vinduet til "A Legal Matter", med et backup-piano som er helt villt energisk. Hadde jeg bare lært å spille sånn istedet for å finpusse på Måneskinnsonaten.

Jeg har ordnet de nevnte sangene på en Spotify-spilleliste for den som måtte være interessert. Her er et knippe låter du ikke komme til å angre på at du hørte:
Dagens dose