Shoegaze Saturday

Jeg burde sikkert gjort dette for lenge siden, men omsider har jeg vært på platebutikken og kjøpt meg unikumbandet Maribels debutskive Aesthetics (2009). Jeg er inne i en The Byrds-fase for tiden, så jeg røska med meg Turn! Turn! Turn (1965) også, sammen med obligatoriske XX (2009) fra The XX som jeg omtalte så varmt i forrige post. Jeg ble introdusert for Maribel for første gang da jeg fant ut at Kjetil som gikk i klassen min på Granum var eminent trommis i bandet. Det skal sies at jeg hadde en noe anstrengt konsertopplevelse da jeg ble invitert til å se dem på Betong og ikke tok rådet fra Kjetil om å ha på ørepropper på alvor. Det ble til at jeg satt i trappa for å prøve å få lydbildet litt på avstand slik at det kunne dekodes. Plata derimot fremstår helt genial, og det er jeg kanskje den siste til å påpeke. Aesthetics har blitt hyllet både nasjonalt og internasjonalt med rette, og det sies at Maribel en gang for alle har satt spikeren i kista på "bra til å være norsk"-uttrykket. Maribel er nemlig bare veldig bra. Og coverarten passer så bra til musikken at jeg ikke kan få sagt det nok. Stjerneblink og blendende lys preger hele albumet, og det er ren, ja, estetikk. Jeg har tatt meg friheten å vise et bilde jeg tok av Kjetil på skoletur til København i 2007 fordi han ikke er så rent lite estetisk selv, den fyren.