Another cup of Stevens.

Dagen har vært stappfulle, men allikevel fulle av musikk på forskjellige måter. Nå øver jeg, mine bønner har vel blitt hørt av musikkguden, med to band, og på bussen hit og dit i dag har jeg vekselvis hørt på låter jeg bør lære meg og vekselvis på Another Cup of Yusuf (2006, Ya Records/Polydor) med Yusuf/Cat Stevens for å roe nervene. For en fin plate det er! Godt at ikke religiøs konvertering og navneskifte skal behøve å ha innvirkning på god musikk.
Her er han live fra Nobelkonserten i 2006, året da Muhammed Yunus vant og man fortsatt gav prisen til folk som faktisk hadde gjort noe merkbart. Denne sangen har en sjelden evne til å løfte en (les: meg) opp til musikalsk religiøse høyder. Som jo er mitt nirvana, om man kan si det sånn.

 Og her er han i noe mer kjent ytre stil ihvertfall, og da buksene hadde sleng. Det finnes egentlig altfor mange eksempler på en så fantastisk låtskriver til å ha i bare èn bloggpost.

 Og mens jeg er i gang kan jeg vel like greit slenge ut denne også, sangen som får meg til å grine og har fått meg til å grine et utall ganger. Dårlig med originale musikkvideoer fra denne karen, men prøv å overse gitarstemmingen i begynnelsen av videoen og hør godt etter på resten. Sartere, vakrere og med mer nerve er etter min mening umulig å få til.