Maybe I'm gonna leave the blog when the summer comes arollin', and maybe not.

Det finnes for mye bra på Youtube til å la bloggen ligge død. Led Zeppelin rocker stua mi akkurat nå.
Anno 1969.
Anno 1973.

Sommerferie

Denne bloggen har gått i sommerdvale. Inntil videre. Motivasjonen er så godt som på null, og ikke kan jeg tenke meg at denne bloggen er noe mer enn en dråpe i havet. Pytt. Ja, en dråpe i en pytt. Det er jo litt større når jeg tenker meg om. Men uansett er det jo ingen som leser her. Hvis noen mot formodning skulle ønske å lese mer av mitt musikkpjatt er det å anbefale å sjekke innom her istedet.

Sundfør på søndag.

Jeg vet godt jeg er flere måneder på etterskudd. Men singelen og tittelkuttet fra The Brothel er en av de beste låtene jeg har hørt i år. Jeg har nå sittet lenge og tenkt på hva Sundfør har tenkt når hun puttet denne låta først. Jeg klarer liksom ikke å bli rørt av resten, men denne låta er så mørk og følsom at den danker ut resten av plata. For deg som ikke har hørt den, eller for deg som var lei eller deg som hadde glemt den, og for meg som ikke hadde sett den dystre musikkvideoen før nå:

Wonderful Saturday.

Tydelig at jeg er inne i en soul/hiphop/rnb-periode. Nå hører jeg på Stevie Wonder Musiquarium (1982) som var en av skattene jeg fant i platehaugen (se gammel post), og Ribbon In The Sky som utpeker seg som en særs romantisk låt. Jeg holder på å bygge opp en romantisk Spotify-spilleliste forøvrig. Stay tuned for some more lovin'.

(Rimelig cheezy video forøvrig..)

ttttip on a tightrope.

Det er fredag og jeg har tenkt til å kose meg til denne her:

If heaven's hypothetical, and if the cigs keep you warm..

 "She said if heaven's hypothetical
And if the cigs keep you warm
Then how's she supposed to think about
How it's gonna move in the morning?"

Jeg sitter her og prøver å gjøre meg opp en mening om The Hold Steadys nye album Heaven Is Wherever for Musikknyheter. Foreløpig har jeg bare hengt meg opp i teksten på Hurricane J, også kom jeg over denne akustiske versjonen på Youtube. Verdt en lytt!

Chairlift: Does You Inspire You (2008)

I dag har jeg et lite gjensyn med denne plata. Den trenger egentlig å få noen gjensyn. Konserten deres på Øya i sommer var skikkelig stakkars. De hadde masse tekniske problemer og surra fælt. Men plata, den består som et svalt og minimalistisk 80-tallsinspirert album med godlåter som Bruises, Evident Utensils, Territory, Somewhere Around Here og låta som fikk meg til å tenke på filmen jeg så om gjenvinning og søppel, The Story of Stuff, Garbage. Forøvrig en snutt alle burde se.
Teksten til sistnevnte låt finner du under bildet. Tenkt på all den søpla!

















All the garbage that you have thrown away
Is waiting somewhere a million miles away
Your condoms and your VCR
Your ziploc bags and father's car
Dark and silent it waits for you ahead
So much garbage will never ever decay
And all your garbage will outlive you one day
You should sign a fancy signature to your messy messy portraiture
Because dark and silent it waits for you ahead
Making so much garbage each and every day
We make this shit for you to throw away
In plastic rooms in factories for you to dispose of as you please
Because dark and silent it waits for you ahead
With stomachs full of oil and vinegar
Stomachs full of oil and vinegar
With stomachs full of oil and vinegar hey hey
With stomachs full of oil and vinegar
Stomachs full of oil and vinegar
With stomachs full of oil and vinegar hey hey

Misunnelig frisør? En platebonanza!

Takket være min fars frisørs opprydningstrang sitter jeg nå opp til ørene i et hav av gamle vinylplater og 7-tommere av ymse, å så ymse, sort. For en obskøn sær historie, sier du. Ja, det er ikke alle forunt å få et lass, og da snakker vi flere titalls kilo, plater dumpet i stua for null komma null kroner og øre.
De støvete nostalgifenomenene har sitt opphav fra sånn rundt 1970 og frem til 1990, da det kan se ut som fars frisørdame kalte analog for analog og tok steget inn i den digitale verden. Sikkert fint for henne, plassbesparende uten tvil, og veldig fint for meg som nå sitter her på gulvet med en fuktig klut (for å tørke bort støvet)og prøver å skille klinten fra hveten. 70- og 80-tallet bar såvisst med seg kanskje noe av det mest varierende av kvalitet, seriøsitet og stil/klasse som noe annet tiår, og fy så mye dritt det befinner seg her. En tydelig gjenganger hos fars frisør er en særdeles svett type ved navn Leif Garret (gjør et raskt google-søk og sjekk ut cover-arten. Puh..) samt mye Gibbs-brødre-relatert og påfallende mange Smokie-plater. Det var altså ikke dette jeg har valgt ut. Etter at støvet får lagt seg kommer jeg nok til å oppdage at jeg har røska til meg overdrevent mye ræl. Men jeg har allikevel nesten fordoblet vinylsamlingen min, og forhåpentligvis fått meg noen godbiter jeg antakelig aldri ville betalt penger for. Og å lete seg gjennom ukjent og gratis 80-tallsmusikk er så avgjort mer spennende enn å lese til eksamen.

Platesamlingen i dag. Hylla til høyre er de nye kidsa på blokka.

Denne duger på vorspiel!

Denne er jeg glad i allerede.

Spent på denne!

MJs beste!












Stilig kar.

Grease is the WORD! Frankie Valli vet å sjarmere.

You and I and Egil Olsen

I går var det semesterets siste konsert på U1. Headliner var Moddi, en lykketrollartist jeg gleder meg til å høre mer på. Men denne posten er forbeholdt Egil Olsen, U1s favoritt-entertainer, som varmet opp publikum. Det var et lykkelig gjensyn for alle som har hørt han før, og en åpenbaring for de som ikke kjente han. Hadde jeg ikke visst hvem han var hadde jeg, før han begynte å synge, antakelig tenkt at han så ut som en trailersjåfør som hadde kommet feil. Dette grunnet skjegget, pondusen, trailerskjorta og trailercapsen. Men så åpner han munnen og synger som en engel de humoristisknaivromantiske catchy låtene sine som man bare ikke kan annet enn å elske. Jeg lot meg selvfølgelig rive med og tross i ekstremt laber økonomi rev jeg i og kjøpte to vinyler for 300. Den ene en "tribute"-plate som vennene til Egil visstnok hadde laget til 30-årsbursdagen han i april. (Thom Hell, Sondre Lerche, Jenny Hval for å nevne noen av vennene som bidro.) Trykket opp i minimalt opplag, og jeg fikk den til og med signert på oppfording fra mannen selv. Ikke dårlig.

Egil Olsen sjarmerer studentene midt i eksamensstresset.

Jeg lar meg sjarmere og kjøper plater for krøllede femtilapper.

Egil Olsen er Singer/Songwriter. Ingen tvil om det.

Suburban Kids With Biblical Names

Jeg har løpt rundt med Suburban Kids With Biblical Names (forøvrig det mest indie av indieband-navn jeg har hørt på lenge) i ørene i dag og det føles godt!! Litt dårlig lydkvalitet på dette klippet, men det bør komme frem at denne sangen er feelgood og hoppsasa. Nyt! Snart kommer sommern.

Dagens fangst: En hel del!

Første eksamen overstått og lønning inn på konto feires selvsagt på Platekompaniet, Oslo City. Det forundrer meg alltid hvor hyggelige de er der tross i metervis med kø av utålmodige og irriterende kunder som skal ha den dærre siste til hu dærre som var på Skavlan vettu, sist helg. Jeez.. Uansett. Jeg bladde som vanlig gjennom Super Budget-hylla og jommen var det ikke ganske mye bra der i dag! Jeg fant til og med Cold Mailmans How To Escape Cause And Effect som jeg selvfølgelig anbefaler alle å løpe og kjøpe. Egentlig var den store planen å kjøpe Broken Bells debutalbum (som jeg så varmt omtalte tidligere i år), men da jeg kom inn i butikken glemte jeg den helt og endte opp meg å snuse rundt på helt andre ting - som resulterte i denne godtposen her:
- Mattias Hellberg, kjent fra mine svenske yndlinger Hederos & Hellberg samt noe samarbeid med T.S.O.O.L. på plata Origin Vol 1., sin soloplate fra 2004.
- Nick Drakes Brayter Layter (1970) på SuperBudget (!!), men uten booklet. Jaja, jeg får tegne noe selv.
- Susanne "jeg har en mørk side også" Sundførs meget omtalte The Brothel (2010) som jeg akter å gi ikke bare èn sjanse til men mange. Dama er tross alt en knallgod låtskriver.
- The Boo Radleys Wake up! (1995). Jeg har bare en EP (It's Lulu), med dem fra før og gleder meg veldig til å høre mer av disse gledessprederne.
- Og til sist Suburban Kids With Biblical Names' (SKWBN) sin #3 fra 2005. Knallfin indieaktig pop med masse driv og meget, meget god stemning. Altså, ikke nødvendigvis gla'-pop, men god stemning. Skjønner?

Ikveld skal jeg tilbake til 80-tallet med svigerfar Lars og se/høre Ultravox på Sentrum Scene! Jeg håper på mye synth sånn at jeg kan se og lære. Apropos egen læring: Sjekk for all del ut Groove.no sin spalte Rastløs der de filmet oss spille låta Time Is Of The Essence akustisk. Og her er bildedokumentasjon av den innkjøpte herligheten. God helg!!

Dreaming about dagens låt!

Bare hør på dette! Sånne låter som dette kan holde meg vekk fra eksamenslesing i timesvis.

Fri streaming av The National

Et av mine favorittband, The National, slipper sin sjette plate 10. mai, men nå og til imorgen kan man streame albumet direkte fra The New York Times hjemmesider.
Albumet høres meget lovende ut, og det er sånn akkurat passe lang tid siden jeg hørte på The National sist, sånn at det kan få en renessanse. Og jammen kommer de ikke til Operataket til sommeren også (under Øya). Knall.

Kunsthistorisk indiepop.

I siste innspurt av kunsthistorieeksamenslesing fikk jeg nå denne videoen postet på veggen min av Christina. Parisisk indieband setter seg selv inn i historien fra Da Vinci og Caravaggio til Mondrian og Munch. Ganske elskelig rett og slett.

Hiawata! + Agent Cooper på U1

I går var det konsert på U1, og jeg var der selvsagt - med kamera! Agent Cooper var Hiawata!s medbrakte oppvarmingsband. Mens førstnevnte varmet opp publikum satt Hiawata! og varmet opp seg sjæl backstage, noe som syntes godt uti settet til headlineren. Jaja, bemerkninger som "æh, de bryr seg jo ikke" rettet mot publikum var kanskje ikke noe strategisk friere, men pytt. På galeien eller ikke, Hiawata leverte stødig dansefrembringende pop i kjent stil. Her er deres fine musikkvideo til låta Valley Boys og et knippe bilder fra kvelden.

(S)kattejakt - en spilleliste

Jeg har laget en spilleliste.

Cherry Blossom Girl

Nå er det helg, og jeg ligger på gulvet i stua og ser ut av vinduet og opp på en gylden himmel og det er vår og kirsebærblomster er vakre å tenke på. Air kommer til Øya, og da håper jeg de spiller Cherry Blossom Girl. Og når vi snakker om kirsebærblomster, så anbefaler jeg filmen Cherry Blossom fra 2008. God helg!
 

Jazzknotter og hipsterdans. It's tuesday!

Nå er det vår, og her har det blitt vårfarger på bloggen også, gitt. I går var jeg på Sound of Mu og hørte på Ine og Peder. De sang og spilte fint med tuba og masse, masse knotter og skruer. Tydelig at jazzvokalist-oppgaven har blitt utvidet fra å være ren vokal til looping-ekspertise, knottetrykking og live eksperimentering med lyder. Ine tok utfordringen på strak arm, om man kan si det slik. Jeg tok til og med bilder! Og sjekk ut potet-gardinen de hadde på Sound of Mu!

I kveld skal jeg og Christina på Two Door Cinema Club på Blå! De er fra Irland og utseendemessig gir de meg assosiasjoner til Harry Potter og Ron Weasley, men musikkmessig er de en upbeat-eksplosjon som får deg til å danse hipsterdans uten å merke det. Yup, det kan bli moro. Bare hør her:

Raw Monday

Belle & Sebastian kommer til Slottsfjell, Iggy & The Stooges til Øya. The Sountrack of Our Lives slipper snart en ny EP. Ja, i det hele tatt er det mye å glede seg over i musikkens verden om dagen. Jeg får ikke hørt så mye ny musikk som jeg skulle ønske om dagen, men jeg rakk i det minste en liten tur i platebutikk før jobb igår, og rasket med meg Iggy & The Stooges' Raw Power (1973) og Becks Mutations (1998). Ifølge min kjære, og selvfølgelig "alle" andre er Raw Power noe av det, ja, råeste som er blitt laget - og det i forkant av punken (!!). Leste forøvrig en finfin artikkel i Dagsavisen om den Bowie og Iggy-produserte plata med mye fin fakta. Ser jo da selvfølgelig at det nå skal gis ut en remastring med diverse ekstramateriale og bonusstæsj, men det får være for den avanserte Iggy-lytter. Jeg forereder meg på et stykke knalltøff plate med en kopp sterk morgenkaffe før jeg begir meg ut i mandagen med Raw Power i ørene.

Cold Mail(wo)man: Jada, siste post om eget band.

Se, jeg har nytt band. Det er bra saker og fine gutter. Første planlagte konsert er i Tønsberg, Støperiet, 23. april. Kom og hør, eller smør med tålmodighetskrem for vi skal spille i Oslo etterhvert også. Og jeg skal snart slutte å blogge om meg selv. Det er unntakstilstander for øyeblikket. Jeg har et gavekort på Platekompaniet, og jeg skal fortelle dere hva jeg bruker det på snart. Følg med!